Kort fortalt
Polering av metall foregår i tre trinn. Først forpolering med hard skive og grov pasta, som fjerner riper. Så polering med myk skive og finere pasta, som gir blank overflate. Til slutt høyglanspolering med ny myk skive og lett press, som gir speilblank finish. Du trenger en poleringsmaskin, filtskiver, tøyskiver og poleringspasta. Til håndpolering klarer du deg med lærstropp og klut.
I denne guiden tar vi deg gjennom hele prosessen slik vi gjør det selv her i verkstedet i Arendal, der vi har polert sølv, messing, stål og knivblad i over tjue år. Du får utstyret du trenger, hastighetene som faktisk fungerer, og de vanligste feilene vi ser nybegynnere gjøre.
Forpoleringen er der grovarbeidet skjer, og det er denne fasen som avgjør hvor godt sluttresultatet blir. Du bruker hard filtskive og grov pasta for å fjerne riper, sveisemerker og oksidering, og når du er ferdig skal overflaten være jevn og matt.
I poleringsfasen begynner det matte å bli blankt. Du bytter til en myk tøyskive og finere pasta, og kjører maskinen litt raskere enn i fase én. Overflaten blir blank og pen, men ikke speilende, og for de fleste oppdrag holder det å stoppe her.
Høyglanspoleringen gir den finishen som får metallet til å reflektere omgivelsene. Her bruker du enda en ny, myk skive, den fineste pastaen, lett press og høy hastighet. Det er fasen der forskjellen mellom god og halvgjort jobb virkelig vises.
Hver fase har sin egen skive og sin egen pasta, og du skal ikke blande dem. Bytter du ikke skive mellom fasene, drar du grov pasta inn i den fine, og da kommer du rett og slett ikke i mål.
| Utstyr | Bruksområde | Hvorfor |
|---|---|---|
| Poleringsmaskin | Alle tre faser | Variabel hastighet er nøkkelen. For lavt gir for lite friksjon, og for høyt brenner du metallet. |
| Filtskive (hard) | Forpolering | Står imot trykk og leverer kraften du trenger for å fjerne riper. |
| Tøyskive (myk) | Polering og høyglans | Bøyer seg etter formen og gir blank finish uten å lage nye riper. |
| Poleringspasta | Én pasta per fase | Hver pasta har sin oppgave, og Dialux-systemet er bransjestandarden. |
| Lærstropp | Håndpolering, skarpe kanter | Strammer kanten på knivblad og gir jevnere finish enn maskinen klarer på smale flater. |
| Lærstykke eller lærrest | Håndpolering, små flater | Former seg etter overflaten og fungerer fint på ringer og smykker. |
| Poleringsklut | Etterpolering | Den siste glansen får du best for hånd med en mikrofiber- eller bomullsklut. |
Jobber du stort sett med små gjenstander som sølvskjeer, smykker eller dekordeler, kan du komme langt uten poleringsmaskin. Skal du i gang med større flater eller hardere metaller, blir maskinen nødvendig for å få nok varme og friksjon.
Det er fristende å skynde seg gjennom forpoleringen for å komme til den blanke delen, men det er nettopp denne fasen som bestemmer sluttresultatet. En halvgjort forpolering kommer alltid tilbake og hjemsøker deg når du tror du er i mål.
Resultatet du leter etter er en jevn, matt overflate uten synlige riper, og når du har det, er du klar for fase to.
Når forpoleringen er gjort skikkelig, er polering nesten en belønning. Du bytter til en helt ren skive, du bytter pasta, og overflaten begynner fort å bli pen. Det viktigste er at du ikke bruker samme skive som i fase én, for den er full av grov pasta som vil rive opp arbeidet du nettopp har gjort.
For mange jobber er du faktisk ferdig her. Skal du ned til speilblankt, går du videre til steg tre.
Høyglanspoleringen skiller en pen polering fra en virkelig flott polering. Her tas alle de små, nesten usynlige merkene bort, og overflaten begynner å reflektere lys og omgivelser. Det er ikke en fase du skal stresse gjennom, og heller ikke en fase der du skal presse hardt.
Når du er ferdig, har du en speilblank overflate som reflekterer omgivelsene, og om jobben er gjort riktig, ser metallet nesten forkrommet ut.
Dialux-systemet er det vi har brukt i verkstedet i alle år, og det er også det vi anbefaler kunder som spør. Hver farge er tilpasset et bestemt metall og en bestemt fase, og følger du fargekartet, slipper du å gjette deg fram.
| Pasta | Bruk på | Fase |
|---|---|---|
| Dialux Grønn | Stål, hardmetall, knivblad | Forpolering og polering |
| Dialux Blå | Messing, kobber, nikkel, krom | Polering og høyglans |
| Dialux Gul | Sølv, gull, myke metaller | Polering og høyglans |
| Dialux Hvit | Aluminium, tinn, sølv (siste runde) | Høyglanspolering |
| Dialux Rød | Gull og finsmykker | Endelig høyglans |
Hovedregelen er at du bruker pastaene fra grovt til fint, og bytter skive mellom hver pasta. Det er nettopp dette som er den vanligste tabben hobbypolerere gjør, for det fristende er å bruke samme skive til alt og spare litt tid. Problemet er bare at en skive som har hatt grov pasta på seg, aldri kan brukes til finere arbeid igjen.
Selv om maskinen er rask og effektiv, er det fortsatt mange jobber som blir best for hånd. Det gjelder særlig sølv, smykker og små gjenstander der du trenger full kontroll på trykk og varme, og der maskinen blir for kraftig. Her er noen metoder:
Sølvsmeder og knivmakere har polert for hånd i flere hundre år, og de fineste detaljene avsluttes fortsatt med hånden og kluten.
Metaller oppfører seg ganske forskjellig under polering, og det som fungerer på et hardt stålblad kan være helt galt for et mykt sølvsmykke.
Etter mange år i verkstedet ser vi de samme tre feilene gå igjen blant nye polerere, og de er heldigvis enkle å unngå når du først er klar over dem.
I tillegg er det en bonusfeil mange gjør, og det er å glemme rengjøringen mellom fasene. Pastarestene fra forpoleringen blir liggende, og når du går videre med ny pasta, drar du de gamle restene med deg og lager nye riper. Et raskt skyll med lunkent såpevann og en ren klut mellom hver fase løser hele problemet.
Du finner alt utstyret du trenger i butikken vår, fra poleringsmaskiner og filtskiver til Dialux pasta-pakker.
Er du usikker på hva som passer best for det du skal gjøre, er du hjertelig velkommen til å stikke innom verkstedet i Arendal, eller du kan sende oss en melding. Vi har polert det meste opp gjennom årene, og deler gjerne kunnskapen over en kopp kaffe.
Dialux-pasta er bransjestandarden, og hver farge er tilpasset et spesifikt metall slik at du slipper å gjette. Grønn brukes på stål, blå på messing og nikkel, og gul på myke metaller som sølv og gull. Du starter alltid med grov pasta i forpoleringen og går over til finere pasta for hver runde mot speilblank finish.
Forpolering bruker hard skive og grov pasta for å fjerne riper og gi en jevn matt overflate, mens høyglanspolering bruker myk skive, lett press og fin pasta i siste runde for å gi speilblankt resultat. Mellom disse to ligger vanlig polering, som gir en blank, men ikke fullt så speilende, overflate.
For mindre flater og myke metaller som sølv kommer du langt med lærstropp, lærstykke og en god klut. Skal du jobbe med større flater eller hardere metaller som stål, trenger du en poleringsmaskin med variabel hastighet, vanligvis fra 0 til 10 000 rpm, for å få nok varme og friksjon uten å brenne overflaten.
Du starter lavt på forpoleringen, mellom 3 000 og 5 000 rpm, slik at metallet ikke blir for varmt. Deretter øker du gradvis til 5 000 til 8 000 rpm i poleringsfasen, og bruker høyere hastighet med lett press i høyglansfasen. Hovedregelen er at du aldri går så raskt at du brenner emnet eller mister kontroll.
De vanligste årsakene er at skiven er forurenset med rester av grovere pasta, at rekkefølgen på pastaene er feil, eller at du har presset for hardt. Bruk én skive per pastatype, rengjør emnet mellom hvert steg, og la skiven gjøre jobben i stedet for å presse den ned i overflaten.
En liten gjenstand som en sølvskje tar typisk 10 til 20 minutter når du har riktig utstyr og litt erfaring. Større flater som knivblad, smykkearbeid med graveringer eller bilfelger tar fra en halvtime og oppover, avhengig av hvor dype riper du starter med og hvor høy finish du vil ende opp med.
Følg oss:
