Polering av metall: Komplett guide til forpolering, polering og høyglans

I denne guiden tar vi deg gjennom hele prosessen slik vi gjør det selv her i verkstedet i Arendal, der vi har polert sølv, messing, stål og knivblad i over tjue år. Du får utstyret du trenger, hastighetene som faktisk fungerer, og de vanligste feilene vi ser nybegynnere gjøre.

Hva er forskjellen på forpolering, polering og høyglanspolering?

Forpoleringen er der grovarbeidet skjer, og det er denne fasen som avgjør hvor godt sluttresultatet blir. Du bruker hard filtskive og grov pasta for å fjerne riper, sveisemerker og oksidering, og når du er ferdig skal overflaten være jevn og matt.

I poleringsfasen begynner det matte å bli blankt. Du bytter til en myk tøyskive og finere pasta, og kjører maskinen litt raskere enn i fase én. Overflaten blir blank og pen, men ikke speilende, og for de fleste oppdrag holder det å stoppe her.

Høyglanspoleringen gir den finishen som får metallet til å reflektere omgivelsene. Her bruker du enda en ny, myk skive, den fineste pastaen, lett press og høy hastighet. Det er fasen der forskjellen mellom god og halvgjort jobb virkelig vises.

Hver fase har sin egen skive og sin egen pasta, og du skal ikke blande dem. Bytter du ikke skive mellom fasene, drar du grov pasta inn i den fine, og da kommer du rett og slett ikke i mål.

Utstyr du trenger

Jobber du stort sett med små gjenstander som sølvskjeer, smykker eller dekordeler, kan du komme langt uten poleringsmaskin. Skal du i gang med større flater eller hardere metaller, blir maskinen nødvendig for å få nok varme og friksjon.

Steg 1: Forpolering, der jobben egentlig avgjøres

Det er fristende å skynde seg gjennom forpoleringen for å komme til den blanke delen, men det er nettopp denne fasen som bestemmer sluttresultatet. En halvgjort forpolering kommer alltid tilbake og hjemsøker deg når du tror du er i mål.

1. Monter en hard filtskive på poleringsmaskinen og sjekk at den sitter ordentlig fast.
2. Start maskinen forsiktig på 3 000 til 5 000 omdreininger i minuttet.
3. Påfør grov poleringspasta ved å føre pastastykket lett mot den roterende skiven.
4. Polér ved å føre metallet mot skiven, og hold alltid emnet stødig.
5. Beveg deg jevnt og uten å stoppe på ett punkt, for blir du stående for lenge på samme sted, brenner du metallet.
6. Øk hastigheten gradvis, men hold deg under det punktet der overflaten blir for varm.
7. Skyll med lunkent såpevann for å få bort pastarestene før du går videre.

Resultatet du leter etter er en jevn, matt overflate uten synlige riper, og når du har det, er du klar for fase to.

Steg 2: Polering for blank overflate

Når forpoleringen er gjort skikkelig, er polering nesten en belønning. Du bytter til en helt ren skive, du bytter pasta, og overflaten begynner fort å bli pen. Det viktigste er at du ikke bruker samme skive som i fase én, for den er full av grov pasta som vil rive opp arbeidet du nettopp har gjort.

1. Monter en ny, myk tøyskive som ikke har vært brukt med grov pasta.
2. Påfør medium poleringspasta jevnt over skiven mens den roterer.
3. Sett hastigheten litt opp, til mellom 5 000 og 8 000 rpm.
4. Bruk lettere press enn i forpoleringen, for det er pastaen og varmen som gjør jobben.
5. Polér jevnt til overflaten er blank og fri for riper.
6. Rengjør emnet på nytt før du eventuelt går videre.

For mange jobber er du faktisk ferdig her. Skal du ned til speilblankt, går du videre til steg tre.

Steg 3: Høyglanspolering, finishen som gjør forskjell

Høyglanspoleringen skiller en pen polering fra en virkelig flott polering. Her tas alle de små, nesten usynlige merkene bort, og overflaten begynner å reflektere lys og omgivelser. Det er ikke en fase du skal stresse gjennom, og heller ikke en fase der du skal presse hardt.

1. Monter enda en ny, myk tøyskive som aldri har vært i kontakt med grovere pasta.
2. Påfør den fineste pastaen, gjerne Dialux Gul eller Hvit avhengig av metall.
3. Hold høy hastighet, opp mot 8 000 til 10 000 rpm, og la skiven gjøre arbeidet.
4. Bruk lett press og før emnet over flaten i jevne, korte drag.
5. Avslutt med en grundig rengjøring og en tørr, ren klut.

Når du er ferdig, har du en speilblank overflate som reflekterer omgivelsene, og om jobben er gjort riktig, ser metallet nesten forkrommet ut.

Hvilken poleringspasta bruker du til hva?

Dialux-systemet er det vi har brukt i verkstedet i alle år, og det er også det vi anbefaler kunder som spør. Hver farge er tilpasset et bestemt metall og en bestemt fase, og følger du fargekartet, slipper du å gjette deg fram.

Hovedregelen er at du bruker pastaene fra grovt til fint, og bytter skive mellom hver pasta. Det er nettopp dette som er den vanligste tabben hobbypolerere gjør, for det fristende er å bruke samme skive til alt og spare litt tid. Problemet er bare at en skive som har hatt grov pasta på seg, aldri kan brukes til finere arbeid igjen.

Polering for hånd

Selv om maskinen er rask og effektiv, er det fortsatt mange jobber som blir best for hånd. Det gjelder særlig sølv, smykker og små gjenstander der du trenger full kontroll på trykk og varme, og der maskinen blir for kraftig. Her er noen metoder:

• Lærstropp med pasta brukes til å stramme kanten på knivblad og fjerne mikroriper, og du drar emnet langs stroppen i jevne, kontrollerte drag.
• Lærstykke med pasta fungerer fint på små flater som innsiden av en ring eller baksiden av en sølvgaffel, fordi læret former seg etter overflaten.
• Poleringsklut tar du i bruk helt til slutt, og en mikrofiber- eller bomullsklut med litt polerings-emulsjon gir den siste glansen som løfter resultatet.

Sølvsmeder og knivmakere har polert for hånd i flere hundre år, og de fineste detaljene avsluttes fortsatt med hånden og kluten.

Polering av ulike metaller

Metaller oppfører seg ganske forskjellig under polering, og det som fungerer på et hardt stålblad kan være helt galt for et mykt sølvsmykke.

• Stål og knivblad tåler kraft, høy hastighet og grov pasta i forpoleringen, og du kan være litt mer pågående her enn på andre metaller. Avslutt gjerne med Dialux Grønn.
• Sølv er mykt og krever forsiktig behandling, så hold lav hastighet, lett press og gå tidlig over til finere pasta. Brenner du sølvet, sitter merket stort sett der.
• Messing og kobber er middels harde og tar høy glans veldig fint, og Dialux Blå er den klare bransjestandarden.
• Aluminium er mykt og blir varmt fortere enn du tror, så hold lav hastighet, bruk hvit pasta og rengjør underveis så overflaten ikke svartner.
• Gull er både mykt og dyrt, og hovedregelen er å polere så lite som mulig. Dialux Rød på en myk klut er ofte alt du trenger.

Slik unngår du de vanligste feilene

Etter mange år i verkstedet ser vi de samme tre feilene gå igjen blant nye polerere, og de er heldigvis enkle å unngå når du først er klar over dem.

1. For hardt press er den feilen som koster mest. Når du presser hardt, brenner du metallet, lager nye riper eller sliter ned skiven på sekunder, og det er pastaen og varmen som skal gjøre jobben.
2. Samme skive til alle pastaene er den vanligste tabben av alle, fordi det føles tungvint å bytte. Vi anbefaler én skive per pastatype, gjerne merket med tape eller penn så du aldri er i tvil.
3. Å hoppe over forpoleringen er en klassiker, og resultatet er alltid det samme. Du klarer ikke å høyglanspolere bort en ripe, og den vil komme tilbake gjennom det blanke laget uansett hvor mye du polerer over den.

I tillegg er det en bonusfeil mange gjør, og det er å glemme rengjøringen mellom fasene. Pastarestene fra forpoleringen blir liggende, og når du går videre med ny pasta, drar du de gamle restene med deg og lager nye riper. Et raskt skyll med lunkent såpevann og en ren klut mellom hver fase løser hele problemet.

Klar for å sette i gang?

Du finner alt utstyret du trenger i butikken vår, fra poleringsmaskiner og filtskiver til Dialux pasta-pakker.

Er du usikker på hva som passer best for det du skal gjøre, er du hjertelig velkommen til å stikke innom verkstedet i Arendal, eller du kan sende oss en melding. Vi har polert det meste opp gjennom årene, og deler gjerne kunnskapen over en kopp kaffe.

Ofte stilte spørsmål